Politikernes knefall for pelsindustrien

Mens Europa innser at pelsdyroppdrett er en næring man ikke kan akseptere, sitter norske politikere og tvinner tommeltotter.
De utslitte frasene om at vi er verdensmestere på dyrevern , hjelper lite for pelsdyrene, som ligger lemlestet igjen på norske pelsfarmer.
Vi trenger ikke mere dokumentasjon på avspiste kroppsdeler, halvdøde dyr eller endeløs frustrasjon for å forstå.
Vi trenger ikke å se nye tusener av rev og mink inn i øynene for å forstå hvilket mareritt de opplever mellom nettingvegger.
Det vi trenger er handling .
Dyrefotografen Steve Bloom sier det meget enkelt : " Å erkjenne andre skapningers sjel er å gjenkjenne evnen til følsomhet ".
Det er lett å bortforklare dyrs evner rett og slett fordi de fysisk sett ser annerledes ut eller bruker ett annet språk .
Den voksende bevismengden for at dyr innehar kognitive evner på ett høyt novå , bidrar til å smuldre istykker det tradisjonelle synet om at dyr er maskinaktige uten bevisste tanker.
Da Programkomiteen foreslo å kutte støtten til pelsdyrfarmene, var det mange av oss som i endeløs spenning håpet at denne formen for dyremishandling omsider tok slutt.
Men ennå en gang ble vi skuffet .
Med 165 stemmer mot 136 vedtok AP at de skulle fortsette å støtte pelsfarmene.
Jeg vil likevel rette en ros til de 135 som stemte imot , og spesielt til 3 unge i Programkomiteen , som ønsket å avvikle pelsdyroppdrett totalt i Norge , Martin Henriksen, Hadia Tajik og Thorgeir Michaelsen , som fikk bred støtte om at dyr ikke skal ales opp til luksusvare .
Mahatma Gandhi sa engang : " En nasjons storhet og dens moralske fremskritt kan måles etter hvordan de behandler sine dyr " .
Rådet for Dyreetikk uttalte allerede i 1994 at de driftsformer som brukes i pelsdyrfarmer kan på ingen måte forsvares og på denne bakgrunn bør de avvikles.
I 2003 var det 650 pelsfarmer i Norge , som er en nedgang på 47% siden 1995.
Som næring har pelsdyrfarmingen langt lavere økonomisk verdi enn produksjon av kumelk, kjøtt og blomster .
De viktigste pelsdyrfarmene er i Sør- Trøndelag , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal og Rogaland , der sistnevnte har 50 % av "minkproduksjonen ".
Pelsdyrfarmene mottar støtte over 3 ulike tiltak i jordbruksavtalen og refusjon til innkjøp av pelsdyrfo`r.
Loven inneholder ingen særskilte rettigheter om pelsdyrhold og inntil høsten 1998 var pelsdyrhold uregulert .
Til tross for at Nettverk for dyrs frihet kunne dokumentere forferdelige tilstander på de 100 farmene de inspiserte , valgte Mattilsynet å se en annen vei.
For å gi pelsdyrene ett vern , bør det opprettes en statlig og separat etat .
Med all tydelighet er ikke Mattilsynet den rette instans til å ivareta vern av dyr.